NOREGR – fortellinger fra middelalderen

En figur i jern av en ridder til hest. Bakgrunnsbildet er en firkant fordelt i mørk blå, lys blå, rødt og gult.

Møt ridderen, narren og den handlekraftige kongen Magnus Lagabøte.

Åpnet 1. februar 2024

I århundrene som følger vikingtiden møttes norrøne tradisjoner, kristendom og antikkens kultur. Det er nå spiren til det vi kjenner som Norge vokser frem. Middelalderens nordmenn snakker et norrønt språk, og kaller landet de bor i for Noregr.

Norsk middelalder rommer en 500 år lang periode, fra midten av 1000-tallet til første halvdel av 1500-tallet. Arkeologer og forskere gjør stadig nye oppdagelser som kaster lys over livet i denne perioden. I utstillingen finner du utvalgte gjenstander som stammer fra de seneste utgravningene i Oslo, og kommer tett på fortellinger om norsk middelalder som ikke ofte blir fortalt.

bildekarusell

Ridderen – Norge i Europa

I 2015 fant arkeologer en vakker tinnfigur av en ridder til hest under utgraving av Follobanen i Oslo. Er det en leke eller en suvenir som noen tok med seg fra utlandet?

Europeiske impulser sprer seg, og samfunnet endrer seg etter forbilder utenfra. Selv om det ikke var mange riddere i Norge, ble ridderen likevel et viktig forbilde. En riddari er utpekt av kongen, og er en trofast kriger til hest som tjener både Gud og samfunnet. Han skal være modig, kunnskapsrik og behersket, også når han blir forelsket. Han oppfører seg høvisk, slik det passer seg ved hoffet.

Narren – Nye fortellinger

Nå vokser byene frem der markedsplassen, tinget, kirken og ølhuset blir sentrale møtesteder for å høre fortellinger, sagn og nyheter. Historier om helgener, riddere og fabeldyr er oppdragelse og underholdning på samme tid. Det skrevne ord får nå større betydning, men muntlig historiefortelling lever videre i narrens ånd.

I kirken brukes bilder for å vise den rette måten å leve på. Samtidig risser fortsatt folk runer på pinner og bein for å dele vitser og sladder, eller be om hjelp fra Gud.

Én konge – én lov

Kong Magnus Håkonsson setter dype spor i middelalderens Norge. Historieskriverne omtaler ham som "Lagabøte" – "han som reparerer loven".

For 750 år siden bestemte han at én og samme lov skulle gjelde for hele landet. Det er den første fungerende loven for et samlet kongerike i Europa. Nå er det ikke lenger slektens hevn eller sverdets makt som avgjør hvilken straff du skal få, eller hvor mye du arver.

Billetter og åpningstider

Magnus Lagabøtes landslov 750 år

I 2024 er det 750 år siden Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt. Landsloven avløste de fire landskapslovene for Frostating, Gulating, Eidsivating og Borgarting, og gjorde at Norge fikk en felles lovbok.

I løpet av jubileumsåret 2024 utforsker noen av landets fremste middelaldereksperter hva denne enestående reformen fikk å si i sin samtid og ettertid.