Fast utstilling
Åpnet 21. juni 2024
Denne utstillingen er en fortelling om vennskap og samarbeid om kulturarv. Det hele startet i 1903, da Roald Amundsen ankret opp polarskuta Gjøa i en bukt langt nord i Canada. Stedet han kom til heter Uqšuqtuuq på nattilingmiut, nattilik-inuittenes eget språk, og har vært befolket i over 1000 år. Navnet betyr «stedet med rikelig med spekk». Roald Amundsen og mannskapet overvintret her i to vintre på sin ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen. De døpte stedet for Gjøahavn, oppkalt etter ekspedisjonsskipet.
Verdien av en samling
Lokalbefolkningen og Amundsen kom raskt i kontakt og utviklet et vennskap. Den norske polfareren byttet til seg gjenstander gjennom sine mange møter med befolkningen, og da han dro videre hadde han med seg nye vennskap, ny kunnskap og en fantastisk samling gjenstander. Etter at seilingen gjennom Nordvestpassasjen var gjennomført kom gjenstandene til Oslo og til Kulturhistorisk museum, som Historisk museum er en del av.
Samlingen er i dag en enestående kulturhistorisk arv fra dette området. Folk i Gjøahavn finner viktige deler av sin materielle kulturarv i Oslo. Utstillingen gir et innblikk i Nattilik-inuittenes liv på begynnelsen av 1900-tallet og i dag, og viser hvilken betydning samlingen har for lokalbefolkningen i Gjøahavn.
En felles kulturarv
Denne utstillingen er en fortelling om samarbeid. Den starter med et møte på isen utenfor Uqšuqtuuq høsten 1903. Den handler om respekt, vennskap, byttehandel, om kulturarv og om museum, om tilbakeføring, deling, kunnskap, og om hvordan museet i Gjøahavn jobber sammen med oss om forvaltning av samlingen.
Fra Amundsens Gjøahavnsamling er noen gjenstander returnert til Gjøahavn, noen oppbevares i magasin i Oslo og noen vises i denne utstillingen. Museene i Uqšuqtuuq og Oslo samarbeider om samlingens fremtid.
Hele samlingen er tilgjengelig digitalt på inuktitut, norsk, engelsk og Quebecois fransk.
Fagansvarlig
Utstillingsdesign
Pressekontakt
Les også
– Våre forfedre var fantastiske!
De er kommet fra Canada til Oslo for å studere forfedrenes håndverk. Det ble et sterkt møte.
