Fra undertrykkelse til nasjonal kulturarv
I 1987 fikk religionen en ny status da cubanske myndigheter definerte en gruppe santería gjenstander som nasjonal kulturarv. I dag er gjenstander tidligere brukt i afrocubanske religioner som Santería viktige eksempler på materiell kultur og utstilt i Cubanske museer, som for eksempel Casa de Africa og Museo de Regla (begge i Havanna).
Som en afrokaribisk religion illustrerer santería Karibias særpreg — en blanding av ulike grupper, tro og tradisjoner. Det finnes en rekke andre religioner i det karibiske området som alle bærer preg av møtet mellom slavenes og kolonimaktens religion. De meste kjente er condomblé i Brasil, voodoo på Haiti og chango-kulten på Trinidad.
I santería kan både navnene på santoene og deres egenskaper føres tilbake til Nigeria, samtidig som en kan finne dem igjen i Brasil og Karibia. I Nigeria heter havets santo Yemoja, mens hun på Cuba heter Yemayá, i Brasil Iemanjá og på Trinidad Emanjah. I Yemayás tilfelle er det kun små variasjoner i navnet, mens hennes tilknytning til havet er den samme i alle de nevnte landene.
På Cuba eksisterer det flere andre religioner med røtter i Afrika
Mannskulten abakuá blir ofte nevnt, selv om den bærer mer preg av å være et hemmelig brorskap enn en religion. Palo monte som er en religion med røtter i Kongo, er også forholdsvis vanlig på Cuba.
Santerías fortid: en ny religion blir til
Ritualer og myter som slavene brakte over havet fra Afrika, ble gradvis knyttet sammen til et nytt trossystem som kalles santería. Denne “cubaniseringen” skjedde i møtet mellom de ulike etniske gruppene fra Afrika og spanjolenes katolske tro. Santería har mange spanske og katolske trekk. Blant annet blir de afrikanske santoene sammenlignet med de katolske helgenene.
Sosialantropolog Anne Engh har samlet inn gjenstandene på santeriaalteret (til høyre) under sitt feltarbeid på Cuba i 2000. En av Enghs informanter forklarte bruken av katolske elementer i santería med følgende historie:
Slavene ble ført inn i kirkene for å bli kristne. Spanjolene håpet at de skulle gå bort i fra sin gamle tro. Men det ble ikke helt som slaveeierne og kirkens menn hadde forestilt seg. I stedet for å forkaste sine egne guddommer, fortsatte slavene tilbedelsen av dem inne i selve kirken, skjult bak den katolske helgendyrkelsen. Slavene fant ut at hver av deres afrikanske santoer kunne skjules bak en tilsvarende katolsk helgenfigur. På denne måten ble Changó (lyn- og tordensantoen) skjult bak Santa Barbara og Ochún (kjærlighetssantoen) bak Caridad de Cobre. Slavene kunne dermed fortsette med egen tro og tilbedelse innenfor kirkens vegger, men likevel skjult for kirkens menn.
Santería betegnes ofte som en animistisk religion. For eksempel representerer santoen
(guddommen) Yemayá havet, samtidig som Yemayá er havet. Santoene kommuniserer
gjennom naturgjenstander som skjell, kokosskall, nøtter og støv.
Hver av santoene representeres av en liten stein som, gjennom et spesielt rituale, mottar litt av kraften (aché) til den aktuelle santoen. En kan si at santoens immaterielle kraft blir overført til noe materielt og blir dermed noe mer håndfast for de troende. Deretter blir steinen lagt i en beholder: en keramikkskål, en jerngryte eller en suppeterrin.
Santerias gudeverden
Ifølge santeríakosmologien styres verden av Olofi, den allmektige Gud, ofte sammenlignet med den katolske Gud. Olofi er en tilbaketrukket og abstrakt gud, kontakten med menneskene foregår gjennom en rekke santoer (guddommer). Santoene fungerer som en kontaktperson mellom Olofi og menneskene. De troende henvender seg til santoene gjennom bønner, når de innvies, ved ofringer og under fester. Olofi selv mottar ikke materielle ofre fra de troende.
Santoenes opprinnelse
Da de som ble solgt som slaver i Karibia forlot Afrika, bestod gudeverdenen i yoruba av 401 orichas, guddommer. På Cuba i dag eksisterer det bare i underkant av 20, og santeríaguddommene betegnes som santo eller oricha. Betegnelsen oricha stammer fra Nigeria. Bruken av den spanske betegnelsen santo, som kan oversettes med helgen, kommer fra katolsk påvirkning. På samme måte som Olofi sammenlignes med den katolske Gud, blir santoene sammenlignet med de katolske helgener.
Hver av santoene styrer over ulike deler av naturen: torden, stormer, havet, skogene og elvene. Samtidig styrer de også over menneskelige egenskaper og kvaliteter: kjærlighet, intelligens og drukkenskap. På denne måten representerer santoene både naturen og menneskene selv.
“Det finnes en santo for enhver situasjon, for alt hva en søker og frykter!” sier santeraen – den religiøse eksperten – Ana. Santoenes relasjon til naturen og de menneskelige kvalitetene forklares gjennom gamle myter.
Mytene forteller blant annet at Olofi fikk hjelp av santoene til å skape verden, og at han deretter forvandlet santoene til det naturelementet de hadde vært med på å skape.
Santoene – egenskaper og lyster
Santoene var selv levende mennesker for lenge siden og har derfor beholdt menneskelig lynne og karakter. “De er akkurat som oss, de fester, krangler, drikker og elsker og ofte gjør de feil. Og hvem har ikke opplevd det?” Slik forklarte santeraen Ana den avslappede og vennskapelige relasjonen de troende har til santoene. Noen troende kjenner seg igjen i Changós higen etter kvinner, andre i Ochúns forfengelighet og atter andre i Elegguás skøyerstreker eller Obbatalás hang til å ta en ekstra drink.
Krigerne blant santosene (los guerreros) inkluderer døråpnernes santo Elegguá, metallets santo Oggún, jaktens santo Ochosi og beskytteren Osún. Disse er de fire første santoene du som troende mottar på din vei inn i santería.
Elegguá er den minste av santoene, men også en av de viktigste. Alle ritualer eller fester begynner med at man hilser på Elegguá og ber om lov til å starte festen.
- Elegguá regjerer over veikryss og døråpninger. Han beskytter hjemmet og du finner ham derfor som en liten steinfigur innenfor døren til de troende.
- Eleggúas farger er sort og rød. Hans kjede består av annenhver røde og sorte perler.
- Den katolske helgenen Niño de Atocha (barnet fra Atocha) knyttes opp i mot Elegguá.
- Elegguá liker litt godterier, men takker ikke nei til en god sigar, litt sukkerbrennevin eller friskt haneblod.
Oggún regnes som santoen for alle typer av metall.
- Oggún foretrekker blod fra skogrotte eller andre dyr, i tillegg til sukkerrørsbrennevin, når han skal ha noe å spise eller drikke.
- Oggúns kjede består av annenhver sorte og grønne perler.
Ochosi er santoen for jakt, men også for loven, rettferdighet og fengsler.
- Ochosi foretrekker vilt i tillegg til bienes søte honning.
- Ochosis kjede består av gule og blå perler.
Obbatalá er fredens og intelligensens santo. Sammen med Olofi var Obbatalá med på å skape deler av både jorden og menneskene. Han befinner seg derfor høyt oppe i hierarkiet.
- Obbatalá bor i fjellene nær himmelen. Hjemme hos de troende bor han i en hvit beholder på toppen av alteret.
- Den katolske helgenen som forbindes med Obbatalá er Nuestra Señora de Mercedes (vår frue Mercedes) i hvit drakt.
- Hvitt er fargen til Obbatalá, og derfor regnes både kokos, marengs og egg som mat du kan ofre til fredens santo. Av dyreoffer foretrekker Obbatalá hvite duer og hvite høner.
- Hvitt for fred er fargen på Obattalas perlekjede.
Changó er en av de mest populære santoene på Cuba. Han er sterk, han danser vilt og heftig og kan kunsten å bedåre kvinner. Changó er dessuten glad i å fortelle historier, men de overgår ofte virkeligheten.
- Hans styrke forbindes med at han hersker over lyn og torden. Sverd og øks er symboler på hans makt. Øksen finner en også i Nigeria, men sverdet kommer fra den katolske helgenen St.Barbara.
- At den sterkt maskuline Changó forbindes med en kvinnelig katolsk helgen kan virke merkelig. Forklaringen kan være den gamle historien om da Changó måtte kle seg ut som en kvinne for å flykte fra fienden som ville drepe ham.
- Yndlingsmatretter er kokt okra, geit, hane og grønne bananer. I tillegg koser han seg gjerne både med en sigar og litt rom.
- Hans farge er rød. Folk bruker kjeder med annenhver røde og hvite perler når de ønsker hans beskyttelse eller vil vise at de er hans sønn eller datter.
Yemayá - havets santo (hennes drakt er den blå i monteret). Yemayá fremstår som en av de mektigste santoene på Cuba. Hun regnes for å være mor både til santoene og menneskene.
- Hun regjerer over havet og alt saltvann i verden.
- Som havets santo forbindes hun med skytshelgenen til Havannas havn, Virgen de Regla (jomfruen fra Regla).
- Yemayás yndlingsrett er stekt svinesvor og desserter laget av kokos og søtpotet.
- Hennes farge er blå som havet, og perlekjedet består av serier på syv blå og syv blanke perler.
Ochún – kjærlighetens og skjønnhetens santo, Ochún femstilles ofte som selve idealkvinnen for mange cubanske menn. Derfor ønsker mange cubanske kvinner å være like vakre og forførende som Ochún.
- Ochún regjerer over elvene og innsjøene.
- Hun foretrekker mat som er like søt og forførende som henne selv. Foruten honning og gule kaker elsker hun egg og gresskar som symboliserer kvinnens mage og dermed fruktbarhet. Av drikkevarer foretrekker hun champagne, men hun kan drikke både øl og brun rom.
- Ochúns status på Cuba gjenspeiles tydelig i den katolske helgen som hun forbindes med, Caridad de Cobre – Cubas egen skytshelgen.
- Solsikken er nok den blomsten det selges mest av hos blomsterhandlerne i Havannas gater. Dersom du har problemer med kjæresten eller ønsker deg en kjæreste, hjelper det å ofre en solsikke til Ochún.
- Ochúns farge er gul som solsikken mange cubanere ofrer til henne i kjærlighetens navn. Hennes kjede består av serier på seks lysegule og seks mørkegule perler.
Oyá – kirkegårdsportens santo (hennes burgunderrøde drakt vises i monteret)
- Oyá regjerer over stormene og uværet som ofte rammer Cuba. Hun passer på alle kirkegårdsportene og ser til at de døde holder seg der de skal. Hun har også en lysere side som santoen med ansvaret for regnbuen og alle dens vakre farger.
- Oyá forbindes med den katolske helgenen Santa Teresa.
- Oyá ønsker seg auberginer om hun vil ha et offer fra en av sine tilhengere. Hun er glad i fargerike tekstiler og silkebånd.