I mars-april føder
I mars-april føder selen unger. Isen er nå rundt fire meter tykk, og selen utvider et av sine pustehull til en snehule som den kan krype opp i fra vannet. Kachkochnelli og hans jaktvenner trenger skinn fra selungene til bl.a. vårbukser, og de leter etter hullene ved hjelp av hundene. Bare hvis selungen ikke er gammel nok til å hive seg i vannet kan jegerne ha håp om fangst.
Etterhvert som solen kommer høyere på himmelen blir det mindre behagelig å bo i iglo. Det drypper fra taket, og Kachkochnelli risikerer å få taket i hodet hvis godværet varer i noen dager. Likevel kan leiren neste dag være begravet i en vårsnestorm.
Selfangsten om våren er enklere
Selfangsten om våren er enklere enn vinterjakten. Når sneen smelter ligger pustehullene der synlige for alle. Så Kachkochnelli, hans kone og barna stiller seg opp med alle de andre ved hvert sitt hull og de fanger flest mulig sel når den kommer for å puste.
Det blir slutt med å bo på isen i iglo. Noen flytter i telt, andre bygger en sten eller snemur og strekker en duk over. Ærfugl, ender, svaner, lomvi og annen fugl i store flokker kommer sydfra og de flyr rundt og leter etter åpent vann.
Solen skinner skarpere og Kachkochnelli må ta på seg snebriller, som han selv har laget av tre, for å unngå å bli sneblind når han jakter på sel ved iskanten.
Kachkochnelli og de andre selfangerene begynner nå å lagre redskapene de bruker om vinteren i store varder av sten. Her blir sledene, tørkeristen, spekklampen og annet vinterutstyr samlet. Alle gjør seg klare til sommerens fangst. Om vinteren bor netsilik i større leire med mange familier samlet, men om våren gjør alle seg klare til å dra av sted i forskjellige retninger.